Noen mennesker er råskinn. Martin er en slik.
Full kraft og en kondisjon som mange kan drømme om.
Men, idag var jeg heldig. Mannen var syk, og feberen bremset farten slik at jeg ikke mistet helt kontakten opp bakkene mot Storhaugen.
Litt uheldig var jeg når vi kom ca. 500 høydemeter. Da gikk feberen hans ned fra 41 grader, til mer normal syketemperatur.
Da kom jeg og på at jeg hadde hatt en hyggelig kveld dagen før, eller, det kan og vært høyden jeg ikke tålte.
I alle fall gikk det litt saktere med meg.
Some people are rawhide. Martin is one such.
Full power and a condition that many can only dream of.
But, today I was lucky. The man was ill and the fever slowed down the pace so that I did not completely lose contact up the hill towards Storhaugen. I was a bit unlucky when we arrived approx. 500 meters in altitude. Then the fever dropped from 41 degrees, to a more normal sick temperature.
Then I realized that I had had a pleasant evening the day before, or It might have been the height I couldn’t stand. In any case, it went a little slower with me.
Storhaugen i Manndalen er et fint skifjell. Passe langt og fin nedkjøring.
Idag var det is og lite bra, men vi kom oss ned.