Slik har vi kjempet, gutta i kajakken. Jobbet hardt for å holde padleråken åpen. Natt og dag, i vind, tåke, snøslaps og elendighet. Men vi har vært disiplinerte. Stilt opp for hverandre og padlet, opp og ned, frem og tilbake, og holdt råken åpen. Det har vært kvelder og lange netter hvor kulda og vinden har gitt kamp mot padlevaktansvarlig. Slitne og kalde har vi da møtt hverandre på våre skift, gitt hverandre råd og heiarop om neste vakt. Vi har vært redde for mørket, dypet, og de skarpe isknivene. Ensomheten i nordavinden har vi fått kjenne, og savnet etter lyset og varmen har vært stor. Nå har vi seiret. Råken er blitt større og svanen får sin plass.
Vi har vunnet!
