Litt langt hjem ble det. Trur ikke padleformen er helt inne nå, eller så var det at Simoas stillhet overtok kreftene.
Det ble langt hjem til bilen. Oppturen gikk i i småprat og korte intervallrykk fra kompisen. Forsøkte å holde følge, men er pr idag er jeg ikke sterk nok nå rykkene kommer.
Simoa besøker vi mint en gang i året. Kanskje ikke verdens mest spennende padleparadis, men noen fugl og noen fiskevak gjør turen fin allikevel. Idag var været i tillegg knallfint. Lytt synd at jeg har sluttet med solbriller for å år.
