Joik at the moon
eg står stille og ser på sporene
sporene av meg selv
ser de har gått langt
virre litt hit og dit
kjenner godt at hullet i skoen e blitt stor
kvasse stein og sand fyller skoen
eg pines
er ensom
trist og forlatt
Alt e så stille på månen
drømmen
lengselen
håpet
om å komme til månen hadde lyktes
men alt e så stille
Alt e så stille på månen
