Eg la merke til at folk på Furumo ble noe beskymret da eg måtte legge meg ned i en sving med kramper i tærne.
Her tenkte de nok at nå var siste time var kommet for herr Longfjeld.
For de som ikke har fått kramper i tærne i en supertrang skøyte kan det beskrives som et hjerteinfarkt x 7.
Krampa ga seg etterhvert, noe eg og gjorde.
