Endelig hevn.
I mange år har jeg ventet. Ventet på kidsa på tur. Sittet på toppen, svett og kald og ventet til sistemann er på plass. Idag fikk jeg endelig hevn. Kidsa, de gikk fra meg. Jeg klarte ikke å henge på opp fjellsia mot Gáisi. Et ganske normalt høyt fjell i barndomsbygda, Manndalen.
Heldigvis, rutinert som jeg er hadde jeg sjokoladen i min sekk. Nå fikk kidsa sitte å vente på toppen i ekte oktobervind, sur og kjempekald som den kan være på 951 meter over havet. Uten sjokolade, mens de ventet på far.
Fra arkivet; https://www.jajo.no/gaisi-manndalen/