Idag ble jeg arrestert på åpen gate.
«Hvordan går det med Johanna?» var spørsmålet. Hun som spurte var nok en jente med mange utfordringer. En jeg ikke kjente, men hun viste hvem jeg var. At jeg var pappa til Johanna.
Jeg forsøkte med et svar at det går fint. At hun er student, bor i Oslo og har det travelt, men fint.
Tilbake fikk jeg som motsvar at «det vet jeg vell, Johanna er jo det beste som har skjedd verden»
Det er veldig fint for meg som pappa å høre at kidsa våre respekterer og anerkjenner medmennsker med større utfordringer, og som har gitt positiv feedback til en vakker medmenneske som jeg møtte idag.
