Bygg blir borte, men fortellingene lever. Her er noen utsnitt fra et bygg som snart vil være borte. Minnene ligger i veggene. Enn kjenner det godt når enn kommer inn døra. Alvoret, gråten, og savnet. Savn etter en mor eller far, alvoret over å være syk og tårene som ligger på gulvet. Om tårene fins der er det allikevel mange spor av glede og hurrarop. Det kjennes tydelige tegn etter latter og sang, spor etter smil, kreativitet og varme.
Litt sårt å tenke på at alt bare blir revet bort, men slik er verden. Fortellingene er der for alltid.