Jeg er vel som fisken, savner myggen. Eller kanskje jeg drar det litt langt. Myggen kan være plagsom.
Jeg og LJ tok en lett runde i Holleia for å sjekke fiskeforholdene. LJ er blitt en mester på det meste som surrer omkring, for meg er det fortsatt flua, myggen og vepsen som observeres.
LJ har dratt meg inn i fluefiskeverden, jeg registrerer at det er en verden av en hobby som gir mye mer enn bare fisk. Vind, insekter, temperatur og stillesitting er en viktig del av jobben. I tillegg kommer alt av forarbeidet som bør være gjennomført allerede i vinter.
Dagens tur startet ved Gørtjern i Holleia. Dette vannet skulle vi passere, men en grundig analyse av vær, fuktighet og vindforhold skulle tilsi at her var det liv. Joda, her var det vak. Da var det frem med stanga og fattern ble plassert på trygg avstand for flyvende fluer og ikke mist for all støyen jeg lagde.
Etter hvert innså fiskeren at vinterens flue ikke var dagens mat for fisken i Gørtjern. «Hvem vil spise fisk fra Gørtjern», sa jeg som en trøst, og fikk svar tilbake at storfisken settes tilbake etter endt kamp.
Elghornstjern. Campen for natten hadde vi satt til vannet med det flotte navnet, Elghorntjernet. Her ble det middag og analyse av insekter. Vi kom raskt frem til spørsmålet: «Kan det være fisk her?» Ikke et snev av livstegn under vann, men kåtefulle orrfugler og bekymringsfulle Kvinender ble registrert.
Etter en fin natt med orreleik, kvinand-andakt og duesang, var det tid for morgenkaffe. Litt kjedelig å ikke kunne fyre bål, men i dette området under disse forholdene, er det uaktuelt selv for raske gutter med bøtta.
Vi endret våre planer og tok noen raske kast ved Gørtjernet. I følge analysen som ble foretatt på stedet, var det for kaldt i vannet selv om vintermyggen surret omkring. Hva vintermygg er, kan jeg ikke si noe om da jeg sjelden ser mygg på vinteren.
En liten stopp ble det ved Øyvatnet. Her var det også stilt og rolig. Ikke en sjel å se. Etter mitt syn er Øyvatnet en av de fine familieplassene å gå på tur. Lett tilgjengelig og med gode leirplasser. Her vet gutta at det fins bra med fisk. Vi hadde en plan på å se litt lengre inn i i marka og trasket videre.
Bjoretjern. En liten juvel for turbruk. Ikke langt å gå og med en fin camp. Hit trenger ingen å gå da det kan oppleves for fint.
På Bjoretjern ble det lunsj og slowlife for å se isen tine. Det er en fin aktivitet i godværet og mange flere bør velge det som hobby.
På returen mot Sørlitjern fikk jeg denne påminnelsen. Husk lille venn på «tre stammers møte».
«Tre stammers møte» er et uttrykk som formidler at bosetningen på et område eller et sted hovedsakelig har bestått av de tre folkegruppene kvener, samer og nordmenn. Dette er vel ikke aktuelt for plassen, men et flott bilde for meg.
Når jeg kommer til Sørlitjern sier jeg: «Halleluja». Ikke for at det er den fineste plassen eller et vann med godt fiske, men til hensyn til naboene som har leirplass ved vannet.
For de som eventuelt skulle bli frelst av plassene vi gikk på idag, er de nærmeste vannene fine.
Pakk sekken og ta en tur i skogen.
Her er en bildefortelling av Tyrifjorden rundt.