Jeg tok en tur langs standsonen fra Portør og sørover. Det er ikke lett. Naturen og vegetasjon gir hindringer som enn klarer å passere med småe omveier. Litt vanskeligere er det å passere alle hytter som ligger fint til. Man har jo ikke lyst til å trø på trappa ti folk som sitter å koser seg med kaffekoppen eller en liten trelitersdunk med rosevin. Tilgangen til strandsonen er ikke nødvendig lett. Loven sier en ting, men allikevel havner enn opp i veivalg som gjør turen vanskeligere enn det den trenger være. Mange av plassen er gamle plasser hvor folk har holdt til lenge og selvfølgelig føler eierskap til. Jeg liker at vi alle har tilgang til strandsonen og at reglementet for allmen tilgang er tydelig. Jeg registrerte på turen at det fantes gjerder og vanskelige passasjer i naturen som er utbygd for å gjøre det vanskelig for en forbipasserende. Heldigvis er jeg Manndaling, trolig de vanskeligste folkene å nekte og provosere. Da kan det bli vanskelig.
Men på denne turen møtte jeg bare hyggelig folk som smilte og var hyggelig selv om det ikke ble mange meter fra godstolen deres
