Jeg har kjørt tog i Tyskland. Det var en merkelig, rar og sterk opplevelse.
Dama ved siden åpner sin e-post. Registrerer hun blir litt stresset. Positiv test, leser jeg og. Hun ser på meg raskt. Usikker hva hun skal gjøre. Ubevisst drar jeg opp munnbindet som har vært plassert på haka etter en øl. Rundt oss i kupeen sitter det flyktninger fra Ukraina. Usikre blikk. Gråter og ler. Snakker med sine på telefon. Gråter litt til. Smiler da det dukker opp en katt på Instagram. De snakker sammen, sikkert usikre hvor de skal, hvor de skal bo og hvem de skal være. Barna deres løper mellom seteradene. Toget stopper brått. Det blir stille. Et Tysk par mumler enkle ord. Det spraker i høyttalerne. Det kommer en melding på tysk. Paret reagerer, hvisker lavt på engelsk til oss at meldingen betyr at noen har hoppet foran toget.
Kollegaen ved siden åpner en ny øl. Livet føles litt rart.